På Meiland finner vi ofte to ledda stedsnavn som Peraksla, Rundhaugan og Ragnhildberget. Ett ledda navn ser vi oftest knytta til gårdsnavna som Sand og Heimen. Ett unntak er Bukta, men navnet her var opprinnelig Perbukta, altså to-ledda navn.
Slik kan navn si noe om plassen vår og bidra til historier som også forteller noe om hvordan kulturen var på Meiland.
 

Hvorfor ta vare på stedsnavn
Aud Kirsti Pedersen skriver i boka "Samiske kulturminner" at stedsnavn er "nøye knytt til menneska", og blir et nyttig redskap i mange sosiale sammenhenger. Har menneskene de samme navnene er det enkelt å orientere seg og lettere å samarbeide. Har man ikke stedsreferanser kan det bli mye kroking før alle er på samme sted i en samtale. Tenk bare elgjakta uten stedsnavn for jegerne å nyttiggjøre seg av.

I samme bok skriver forfatteren at stedsnavn forsvinner når de ikke lenger gjør nytte for seg. Fiskeplasser uten meder, fraflyttede områder uten jegere som jakter - slik forsvinner mange stedsnavn. I et slikt perspektiv blir ivaretaking av lokale stedsnavn særs viktig.

Kulturelt er stedsnavn kilde til mange historier som er beskrivende for menneskenes levesett i området. Når vi leser Nils Jakobsen sin beskrivelse av hvor Engenesskallen ligger skjønner vi at han ikke brukte ekkoloddet. Da var stedsnavnene avgjørende for han (denne beskrivelsen kommer på stedsnavnsia).

Hvordan gi navn
Ansvarlige for navngiving til prosjekter som dette kalles heimelsfolka eller informanter. Hvert stedsnavn bør være stadfestet av minst to informanter. Noen ganger kan det være uenighet om hva som er riktig navn på en plass. Da er navnet, i verste fall, en historisk bekreftelse på at denne / disse informantene brukte dette navnet.

Dersom noen sender inn navnforslag vil dette navnet også bli forsøkt bekreftet fra en informant til. Gi gjerne forslag og tips på informant sammen med innsendelse av stedsnavn.