Om folk og liv på - stedsnavnsplasser
Omlag midt på 80-tallet ble det utført et stedsnavnprosjekt i Nord-Troms i regi av Universitetet i Tromsø. Aud Kirsti Pedersen utførte dette arbeidet og intervjuet bl.a. folk fra Meiland. Fra Valan og Meiland ble det i alt innsamlet 315 stedsnavn. Meilandssidene har nå fått tilgang til dette materialet og vil forsøke å bringe denne "kunnskapen" ut til folket. For å se hvilke Meilandsværing som som ble intervjuet må du trykke på referenter.
Hvorfor stedsnavn / toponymer
[topos - Gresk sted]
Fra boka "Samiske kulturminner" (ei håndbok i stedsnavnregistrering) defineres et stedsnavn som et territoriell punkt, liner eller område. Wikipedia skriver at læren om stedsnavn også tar for seg deres opprinnelse og betydning.
På Meiland finner vi ofte to-ledda stedsnavn som Peraksla, Rundhaugan og Ragnhildberget. Ett-ledda navn ser vi oftest knytta til gårdsnavna som Sand og Heimen. Ett unntak er Bukta, som ikke er gårdsnavn, men navnet her var opprinnelig Perbukta, altså to-ledda navn. Slik kan navn si noe om plassen og bidra til historier som også forteller noe om hvordan kulturen på Meiland var.
Hvorfor ta vare på stedsnavn
Aud Kirsti Pedersen skriver i boka "Samiske kulturminner" at stedsnavn er "nøye knytt til menneska", og blir et nyttig redskap i mange sosiale sammenhenger. Har menneskene de samme navnene er det enkelt å orientere seg og lettere å samarbeide. Har man ikke stedsreferanser kan det bli mye kroking før alle er på samme sted i en samtale. Tenk bare elgjakta uten stedsnavn for jegerne å nyttiggjøre seg av.
Aud Kirsti Pedersen skriver i boka "Samiske kulturminner" at stedsnavn er "nøye knytt til menneska", og blir et nyttig redskap i mange sosiale sammenhenger. Har menneskene de samme navnene er det enkelt å orientere seg og lettere å samarbeide. Har man ikke stedsreferanser kan det bli mye kroking før alle er på samme sted i en samtale. Tenk bare elgjakta uten stedsnavn for jegerne å nyttiggjøre seg av.
I samme bok skriver forfatteren at stedsnavn forsvinner når de ikke lenger gjør nytte for seg. Fiskeplasser uten meder, fraflyttede områder uten jegere som jakter - slik forsvinner mange stedsnavn. I et slikt perspektiv blir ivaretaking av lokale stedsnavn særs viktig.
Kulturelt er stedsnavn kilde til mange historier som er beskrivende for menneskenes levesett i området. Når vi hører (leser: ved avskrift) Nils Jakobsen sin beskrivelse av hvor Engenesskallen ligger skjønner vi at han ikke brukte ekkoloddet. Da var stedsnavnene avgjørende for han (denne beskrivelsen kommer på stedsnavnsia).
Hvordan gi navn
Ansvarlige for navngiving til prosjekter som dette kalles heimelsfolka eller informanter. Hvert stedsnavn bør være stadfestet av minst to informanter. Noen ganger kan det være uenighet om hva som er riktig navn på en plass. Da er navnet, i verste fall, en historisk bekreftelse på at denne / disse informantene brukte dette navnet.
Ansvarlige for navngiving til prosjekter som dette kalles heimelsfolka eller informanter. Hvert stedsnavn bør være stadfestet av minst to informanter. Noen ganger kan det være uenighet om hva som er riktig navn på en plass. Da er navnet, i verste fall, en historisk bekreftelse på at denne / disse informantene brukte dette navnet.
Dersom noen sender inn navnforslag vil dette navnet også bli forsøkt bekreftet fra en informant til. Gi gjerne forslag og tips på informant sammen med innsendelse av stedsnavn.
Meiland tur & Fritidslag
