Hvem er vi og hvor kommer vi fra - folket som bor her nord. Dette er det forsket på i årtier, og temaet vil nok forbli forskningstema rundt om i fagmiljøet enn så lenge.
For en tid siden forsøkte Meilandssidene å lete opp stoff knyttet til temaet. Raskt fremkom også andre interesante "funn" som også ble med i denne artikkelen. Har du god tid kan jo noe av dette være lesverdig. Her kan du bl.a. lese om Haukøyfunnet.
Opphavet våres
Meilandsværinger er opphav fra et "folk" som mennesker har gitt navn til. Slike navn beskriver og definerer ofte folkeslaget. Det kan være beskrivelse av folks levemåte - som eksempelvis "nomadefolket" - som beskriver et omreisende folkeslag.
Dersom en går langt nok tilbake på tidslinja, vil en treffe det punktet når det aller første mennesket satte sin fot første gang på Meiland. Om vi finner dette punktet noen gang vil jeg ikke spekulere i, men å finne tidsperioden dette kan ha skjedd, og eventuelt hvilke folkeslag personen(e) kan ha tilhørt, vil sannsynligvis være mulig.
Eldste i Norge
De eldste innbyggerne i Norge som regnes å være de første menneskene som bodde og levde her, var Veidefolket. Dette var ett folk som levde av jakt og fangst. Opphavet til dette folket er det, slik jeg har forstått, diskusjon om blant arkeologer. Det synes imidlertid å være bred enighet om at dette var et folk som først holdt til i skogsområdene på Østlandet, uten fast bosted. Noen mener dette folket har en nordisk etnisk tilknytting, mens andre mener at sporene etter disse er av samisk opphav - uten at det samtidig utdypes nærmere hva forskjellen innebærer på disse to etniske retningene på dette stadiet.
Utviklingen videre kjenner en ikke, men en antakelse er at dette folket etter hvert gav opp jakt- og fangsttilværelsen, og ble integrert i bondesamfunnet som vokste frem.
Spor etter dette folket tidsfestes ofte til den yngre steinalder (ca. år 4500 f.Kr.) og frem til jernalderen. I dag er det ett kjent faktum at alle spor etter dette folket forsvinner på slutten av den yngre jernalder (ca. år 1000 e.Kr.).
Steinalderfolket levde her oppe i kyststrøkene for 8000, kanskje 10 000 år siden, skriver Fugelsøy i bygdeboka for Skjervøy. Han skriver videre at noen forskere våger å sette grensen 12 000 år tilbake i tiden. Jeg undrer stadig over dette "vågeriet" når vi vet at det er problematisk nok å dokumentere bosetning i vårt området både fra den yngre middelalderske tid samt Vikingtiden.
Nomaderi og utfartstrang hos folket fantes nok også i steinaldertid, uten at de nødvendigvis var bofaste der de ferdet.
Boplassfunn
Boplassfunn er tillitvekkende funn, men mange av disse funnene går ofte kun tilbake til tidlig middelalder og/eller Vikingtiden. Sikker boplassfunn her i vårt område som går tilbake til steinaldertid har ikke jeg så langt fått kunnskap om.
I Nord-Norge var et skårfunn av kleberstein i Sandvåg det eneste funnet av rester fra et kleberkar frem til 1970. Kleberkar tidfestes ofte til Vikingtiden. Dette funnet gjorde at mange forskere nå flyttet den norske bosettingsgrensen i Vikingtiden, og bruker dette funnet som sannhetsvitne for norsk bosetting her fra før Vikingtidens begynnelse. Man kan gjerne si at dette funnet var dråpen som fikk begeret til å renne over, men spørsmålet om at konklusjoner dras for raskt synes her å være legitimt.
Oppsummering ur-tid
Dersom det var gårdmenn på Meiland i denne perioden som avsnittet over taler om (12 000 f.Kr. - 1 000 e.Kr.), kan en antakelse være at det var folk av disses etterkommere som har vært bosatt her. Altså Veidefolk med nordisk etnisk opphav eller et folk med ett mer ukjent samisk etnisk opphav.
Perioden fra år 1000 - 1500
Fra år 1000 og frem til 1500 tallet har jeg ikke funnet noen nedtegnelser om bosetting i vårt område. Fugelsøy skriver at perioden fra historieberetteren Othar av Hålogaland (ca. år 890), som da var den nordligste bosatte nordmann, og frem til skattemanntallslistene på 1500-tallet, ikke finnes kjente skriftlige kilder på norsk befolkning og norsk bosetting nord for Malangenfjord.
Manntallslister fra 1500-tallet
Skatte- og manntallslistene fra 1589 er første gang Meiland nevnt som bebodd. Fugelsøy skriver at på Meiland og Haukøya var det 4 registrerte beboere, 2 på hver plass. Personene er ikke nevnt med navn.
Meiland var ikke registrert som bebodd i listene fra 1567, altså 20 år tidligere.
Tre år tidligere, i 1586, ble Skjervøy for øvrig første gang navngitt som et offentlig tingsted med en voksende markedsplass som motor for videre vekst. Her ble skattene innkrevd og påtalemyndighetene avsa sine dommer i retten.
1600-tallet
På 1600-tallet gjorde skipsfarten et større inntog. Finnmarkshandelen og Russehandelen oppstår og handelsmenn og handelssteder vokser frem.
I Finnvik på Haukøya blir et skattefunn gjort. Tre sølvsmykker med angelsaksiske mynter fra 1020 blir overlevert myndighetene. Dette funnet skal jeg forsøke å grave litt mer i.
Videre på 1600 tallet var Meiland en stor gård som het Kuerenangerdal (også skrevet Quernangerdal). En Jens Olsen var både i 1610 og 1611 oppført både her og på Haukøya. I 1612 driver han Meiland Gård fra sin bopel på Haukøya, men fra 1613 er han fast bosatt på Meiland. Ole Johansen skriver i sin beretning at det fremgår av,sitat;
.. skattematrikkelen fra 1647 at det da var to oppsittere på Meiland; Olluff Rasmussen og Eidis Nielsenn, og de betalte 18 mark hver i «Leylendings schatt». Dette med leilendingsskatt viser at oppsitterne var leilendinger. Området her var på denne tiden del av større gods eidd enten av kongen eller av såkalte proprietærer - rikfolk som hadde kjøpt områdene av kongen, sitat slutt.
Fugelsøy skriver at det var 3 oppsittere både på Meiland og Haukøya i 1667 og at Valan var fraflyttet og lå øde. Hvem som var den 3. oppsitteren på Meiland kan være mulig å finne ut av dersom man legger til grunn at de 2 andre er Olluff Rasmussen og Eidis Nielsenn som skattematrikkelen fra 1647 taler om.
1700-tallet
Fra rundt 1700 finnes det mange nedtegnelser. I 1701 var det to registrerte gårdsmenn på Meiland; Ditlev Ditlevsen (f. 1647) og Peder Larsen
(f.1654). Begge var da rundt 50 år gamle. De eide ikke jorda, men var det man da kalte oppsittere, og området var barongods. Det ble ikke drevet fiskeri (?) her, jf. Fugelsøy.
I 1717 dør Ditlev Ditlevsen, og Ole Olsen som var gift med Ditlevs datter, fikk blygsel på gården. Å få blygsel på gården betyr å få en livslang utleierett her.
På slutten av 1700-tallet var det fire leilendinger på Meiland. En leilending er en som leier jord av en jordeier. Jeg formoder da at disse fire leilendinger da leide jord av Ole Olsen og hans etterkommere.
I 1770 ga en Anders Sommer, i brev til biskop Gunnerus, opplysninger om befolkningen i Nord-Troms. Her rangerer han disse på følgende vis;
1) Finner er den største hop
2) Kvæner som er meget blandet med finner
3) Nordmenn som er den minste del, samt noen svensker
1800-tallet
Rundt 1800 er det disse fire som sitter med gård på Meiland;
Jens Ditlevsen, Christen Hansen, Helena Mortensdatter (enke) og Thomas Nilsen.
I 1866 viser fortegnelser at Meiland var inndelt i fire gårder;
1) Meiland søndre --> Peder Pedersen (f. 1834)
2) Meiland Midtre --> Henrik Nilsen (f. 1847)
3) Meiland Sanden --> Peder Nilsen (f. 1839)
4) Meiland Gammelgården --> Nils Nilsen (f. 1829)
Rundt 1860 skjer dette;
Fra Meiland Sanden, overdras Meiland Storberget, Sanden, til en Ole Olsen (f. 1831) fra Finland. Han fant sin kone her på Meiland og bosatte seg her.
I Jovelsdal (Joasdalen) bor Ole Korneliussen (f. 1827) med kone Marie Salamonsdatter. Disse er borte i 1875 fordi da står Johan Zakkarias Johannesen oppført som eier av stedet. Også han var finlender, men er født i Pajala, Sverige i 1843. Denne endringen på Joasdalen kan ha skjedd mellom 1866 og 1875.
Siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag foreligger alt nedskrevet i detalj. For videre utforskning av slektstre henviser jeg bl.a. til Torodd Mikalsen sin hjemmeside.
Kuriositet
Lensmannen i Skjervøy bodde i 1830- og 40-årene på Meiland. Nils E. Alm, som var hans navn, ble viden kjent for sin usedvanlige vakre håndskrift og hans navnetrekk er et rent kunstverk, som Fugelsøy skriver i bygdeboka for Skjervøy, bind II.
Hvem eide hva på Meiland
Først i denne artikkelen antas det at Veidefolket var de første menneskene som bodde og levde i Norge. Dette var et jakt og fangst folk som ikke var bofaste. Etter hvert har dette folket ekspandert, også nordover.
En antakelse er at dette folket ikke hadde eierskap til området der de til enhver tid befant seg, men mer et eierskap til resursene. De levde og utnyttet det moder jord øste av - der de var.
Dette folket, enten de hadde et etnisk nordisk opphav eller hadde et mer ukjent samisk opphav, levde av det naturen tilgav. Ingen formell eierskap og ingen lister som fortalte hvem som eide jorda (området) der de befant seg.
Etter hvert tilkommer det nasjoner med nasjonale grenser. Da oppstår et mer formelt eierskap. Dette utvikler seg videre og i 1666 selger Kong Fredrik den 3. området nord for Helgeland til jyden Joachim Irgins for 100.000 daler. På skjøtet som ble skrevet står det at han får det til "evindelig eiendom".
Frem til 1764 er det forskjellige private eiere her i nord. Godset Nord-Troms blir i 1764 kjøpt av Johan Hysing fra Helgeland. Han flytter til Rotsund gård og når han dør overtar madam Hysing (senere madam Lyng) godset. Hun blir da å eie all jord i Nord-Troms frem til sin død i 1848 (med små unntak).
3 år senere, i 1851, dannes "foreningen til opphævelse av leilendingsvæsenet i Skjærvø". Denne foreningen solgte gårdene rundt om til de som bodde her. Omkring år 1900 var det meste solgt, skriver Hans Kr. Eriksen i sin beretning som gjengis i årboka for 1976 hvor jeg har hentet min informasjon fra.
Dermed gir fortegnelsen fra 1866 et tydeligere bilde om hvorfor de 4 gårdene som er registrert på Meiland er eid slik de fremkommer i denne fortegnelsen.
Funn på Meiland og Haukøya
Det er ikke alle funn i dette området som er registrert, arkivert og tatt vare på. Dette er selvfølgelig beklagelig, men ikke noe å gjøre med.
Vi skal ta for oss de funn som er registrert. Disse skal vi legge frem her på Meilandssidene med den informasjonsteksten som er gitt av museumet. Først skal vi imidlertid dvele litt ved hva slags funn som registreres, og hvordan man tidfester disse.
Arkeologiske funn deles gjerne i tre hovedgrupper;
1) Boplassfunn
2) Samlede funn og
3) Løsfunn
Samlede funn innebærer at flere gjenstander er funnet på samme sted. De forteller kun at det har vært folk her, men ikke hvor de bodde.
Løsfunn forteller med sikkerhet at her har det i hvert fall reist folk forbi.
Steinalderfunn
På Meiland var det frem til 1954 ikke registrert funn fra steinaldertid (jf. Povl Simonsens kart over registrerte funn fra steinalderen). John Kr. Føre skriver i Årboka for 1977 at det er ett registrert funn på Meiland i kategorien samlede funn. Dette funnet kommer jeg tilbake på senere i denne artikkelen. Alle andre funn gjort på Meiland er tidfestet maksimalt til Vikingtiden.
Få ting har opp gjennom tiden skapt mer diskusjon enn nettopp arkeologenes metoder for å tidfeste "ting og tang". Mange har følt disses fagfolks beskrivelse av "virkeligheten" som en trussel, og sådd tvil ved deres dømekraft ved enhver anledning. Fra arkeologisk ståsted snakker man om to typer tidfesting; absolutt datering og relativ datering.
Relativ datering baseres ofte på typologiske forhold, eksempelvis "type form" på en gjenstand, mens absolutt datering baserer seg på de kjemiske eller fysiske egenskapene i selve materialet til det som skal dateres. Til tross for navnet, vil absolutt datering aldri være fullstendig absolutte. Det vil alltid finnes feilkilder. Den mest kjente metoden kalles for C-14 metoden eller karbonmetoden.
For oversiktens del kan det være greit å ha tidsperiodene frem for seg når en snakker om de forskjellige "tidsperiodene". Derfor legger jeg inn denne oversikten;
|
Oversikt over tidsperiodene
|
Av oversikten ser vi at Vikingtiden starter om lag ved år 800 etter vår tidsregning.
Ved sen middelaldertid er Meiland nå, iflg. skattelisten fra 1589, bebodd av to registrerte personer.
Haukøy funnet
Det eldste funnet i området er Haukøyfunnet fra 1886. I mai dette året fant Anna Jacobsen, som da var 7 år, en del sølv saker og 
sølvmynter.
Dette fant hun i en li med en ur nær sjøen ut mot Finnvika. Det har vært gjort ettergravning i området senere, men mer er ikke funnet.
Funnet ble innsendt av kirkesanger O. J. Reiersen. Hvordan kirkesangeren kom i besittelse av denne skatten vites ikke. Det som imidlertid er nedtegnet er at funnets eier ble tilbudt kroner 200 for skatten, men da dette ikke ble akseptert ble funnet sendt tilbake.
Sølv verdien på funnet var da satt til 46 kroner. Siden dette har funnet vært forsvunnet.
Funnet omtales som et "Oldfunn", og defineres som Vikingfunn. Lignende øredobber er funnet andre steder hvor myntene er påstemplet dato. Disse myntene er datert til rundt 1020. Dette er vel å merke produksjons år og forteller lite om når skatten egentlig havnet her på Haukøya.
Av fagfolk betraktes dette funnet som del av fangstfolks utbytte ved handel og fangst.
Selve Haukøyfunnet består av 6 enheter; Halsring, Ringspenne, Fingerring, Kjede av flettet sølvtråd, Kristus-figur og Øredobber av sølv.
Tegning av Haukøyfunnet
 |
 |
 |
Funn på Meiland
I 1917 skal det være sendt inn en del av et jern(?)spyd, men dette funnet ser ikke ut til å kunne gjenfinnes i arkivene til Tromsø museum. Det finnes korrespondanse med museumet som forteller at det også er andre funn som er gjort, men at disse ikke er blitt innlevert museumet.
Boplassfunn
| Kartnr | Hva | ||
| 1) | 125262 | Hustuft Sørvoll | |
| 2) | 7765 | Boplass Nordnes / Perneset 8 hustufter | |
| 3) | 17600 | Hustuft / nausttuft Fredheim | |
| 4) | 67501 | Løsfunn Solstad |
Løsfunn
| Kartnr | Hva | |
| 1) | TS 2437 | Spydspiss av jern 1917 (Udokumentert / funn på avveie) |
| 2) | TS 3491 | Pilespiss av flammet skifer |
| 3) | TS 3492 | Spydspiss av grå skifer |
| 4) | TS 6673 | Fiskesøkk av oval rullestein (gave) |
| 5) | TS 6673 | Stensaker fra Hjalmar Henriksen |
Dette er pilespissen av grå skifer som ble funnet av telefon-arbeidere på fjellet mellom Valan og Meiland. Spesielt interesserte kan ta kontakt med Tromsø museum for nærmere info / innblikk i de enkelte funn.
Generelt
Funnvedleggene fra museumet i Tromsø viser et beskjedent antall funn gjort på Meiland. Hittil har jeg ikke funnet noe som er "absolutt datert" langt tilbake i tid.
"Relativ dateringen" som er gjort på boplassfunnene synes jeg ikke fortjener oppmerksomhet som funn fra Vikingtiden eller eldre. Dateringen, slik jeg har blitt kjent med den, vitner mer om håp og ønske - enn realisme og objektivitet - når en studerer den fremlagte dokumentasjon som følger disse funnene.
Helge Guttormsen skriver i Årboka for 1993 (s.12) at det er funnet ei Vikingtidsøks på Meiland. Hvem som fant denne og når, står det ikke noe om i stykket. Jeg har ikke klart å verifisere dette funnet.
Videre skriver han at det er flere ting som tyder på at det har ligget jernalder gård på Meiland (s.12). Heller ikke denne antydningen følges av en dypere forklaring enn at påstanden fremsettes.
Imidlertid skal man ikke utelukke at der finnes spor, linker og annen argumentasjon enn det som jeg har berørt i denne artikkelen. Disse "andre" argumentene kan godt hende underbygger tidfestingene som er gjort av disse funnene. Jeg lar imidlertid leserne selv gjøre sine vurderinger, og oppfordrer heller til å spore opp den dokumentasjonen som måtte finnes.
Jeg har nå lagt frem de funn som er gjort i vårt område - med den tekst som fagfolk har knyttet til disse funnene.
Ø. Jakobsen
Kilder:
Hans Kristian Eriksen, Historiker, 1999
Wikipedia (absolutt datering /relativ datering)
Thorleid Sjøvold: The Iron Age settlement of arctic Norway, bind II.
Skjervøy bygdebok Bind I og II
Årboka, utgave 1976
Meiland tur & Fritidslag
