jakt og fiskesiden

Videosnutter: Tema Fisketur

Kjell Ivar Henriksen
Fisketur til Langvannet -94

Fangsten er fra det nederste Svartvannet -92. Fiskene var ikke spiselig.

Familiene Jakobsen og Isaksen på tur.
Langvannet -94

Natursiden

^flåing	Elgvald årsmøte 2009	Vinterstoff
^mår	Elgvald årsmøte	Snøscooter
^partering	Elgvald årsmøte	påskepilking
^Rype	Elgjakt Møteinnkalling-08
Langvannet	Elgjakt Møteinnkalling-09
Forslag Jaktregler
Jaktregler

Innlegg des-09 ØJ
Hvorfor skal vi ikke lage spor i naturen?

En suksesjon er en endring som skjer i naturen, oftest utført av naturen selv,

over noe tid. Alle økosystemer gjennomgår en suksesjon. Små vann endres

til myr og sumpområder, før de videre tørker inn og blir tørre slettelandskap.

Økosystemene blåbærskogen, furuskogen og bjørkeskogen gjennomgår alle slike

endringer.

Normalt sies det at økosystemet ”bjørkeskogen” er et før-stadium til økosystemet

”barskog”, selv om bjørkeskogen strengt tatt regnes som del av barskogsystemet 
på den nordlige halvkule.

Økosystemet deles gjerne inn i 3 hovedfaser; Pionerfasen, konsolideringsfasen

og klimaksfasen. Læreboka sier at det fra en rein hogstflate til skogen er 
stabilisert (klimaksfasen) tar 70 – 80 år.

Meiland var, når en ser på bilder fra 1940 og 1950 tallet, et skogfritt område.

Fra Stortind, Daltinden og Perfjellet kunne en god skikjører risikofritt ta seg ned

til bygda. Kan vi ut fra dette tidsfeste når barskogen vil være vel etablert

og stabilisert på Meiland? Vil barskogen i det hele tatt bli etablert der, eller vil

bjørkeskogen igjen dø ut her, til tross for at området tilnærmet er beitefritt.

Hvem trodde at dette skulle handle om scooter og 4-hjuling?

Trafikkgrunnlaget der borte i dag skulle etter mitt syn ikke nødvendiggjøre en

debatt om motorferdsel vs. naturvern. Da teller kanskje andre forhold mer,

noe som vi sikkert kommer tilbake på om litt.

Ref:
Natur, samfunn og miljø2, Universitetsforlaget (1997)
wikipedia.org

Mårhund er observert på Meiland. Mårhunden regnes som en fremmedart i den norske fauna og er uønsket av mange. Den står bl.a. på norsk svarteliste iflg. arts-databanken. Fra samme sted har vi hentet ut følgende fakta om dyret;

Mårhunden er 55- 69 cm høy og kan veie opp til 10 kg. Vekta om høsten er omtrent dobbel av vekta om våren.

Føttene er relativt spinkle og korte, og kroppen er kompakt og virker noe klumpete. Pelsen er tett og langhåret og går i brunt, grått, hvitt og svart. Det karakteristiske svarte ansiktet er omkranset av lysere pels i pannen og på snuten, og dyret ligner en vaskebjørn. Snuten er spiss og ørene avrundet. Selv om mårhund har et karakteristisk utseende, kan den nok forveksles med arter som rev.

(foto Rainer Earl)

Rype

Å tilberede fangsten kan være en barriere for noen og enhver. Hvordan starte og hva må man i hvert fall ikke gjøre. Her følger oppskrift på flåing og partering sakset fra NJF. Der finner dere oppskrift på den videre tilberedingen.

:Flåing

"Man klipper bort vingene, hode og beina, og tar av skinnet med fjær. Flåingen av ryper er like enkelt som å hjelpe en dame av med kåpen. Man fjerner alt som er av innvoller med unntak av hjerte, lever og krås. Deretter knekker man over ryggen for å skille beina vekk fra brystet. Brystet og beina tørkes av med papir, mens hjerte, lever og krås skylles med vann for å fjerne rester av blod".

Partering

"Beina skilles ved å dele de i to over ryggen med en skarp kniv, og bryststykkene skjæres ut fra ”skrotten”. Kjøttet sitter løst langs brystbeinet, så det er en enkel jobb å skille ut de to bryststykkene. Man starter bakfra ved ribbeina og fører kniven helt inn mot ”skrotten” mot vingene. De små korte vingestubbene skjærer man også ut, slik at de sitter fast til bryststykkene. Nå vil du ha to brystsider som sitter sammen som vinger på en sommerfugl. Skrotten, beina, hjerte, lever og krås benyttes til å koke kraft til sausen".