Meiland har som andre plasser mange historier. Noen av historiene blir også til mens man går.
Alle historiene danner i sum Meilandshistoria på godt og ondt.
vi skal på denne siden forsøke å ta vare på disse historiene - de som vi greier å få tak i vel å merke. Her skal vi reinskrive de som fortelles, og her skal vi presentere historier nedtegnet av forskjellige personer. Vi håper flere ser verdien og bidrar med fortellinger. Den største verdien bak arbeidet med å samle historier ligger langt frem i tid. Slik sett er det å ta vare på kulturarven lik vinen - den blir bedre og bedre.
Hugo er nummer to i rekken av fem barn til Karstein og Elinor Henriksen (Solheim). Han flyttet forholdsvis tidlig sørover og er nå bosatt i Oslo med kone og tre barn. I dag jobber han som økonomisjef i Terra BoligKreditt as.
Helst serverer han hvitfisk på hytta når dette er naturlig. Kveite er favoritt men og lutfisk når dette er mulig.
Motorisert ferdselsåre vil han ikke ha, og internett på hytta etterspør han ikke fordi mobiltelefonen gjør samme nytte for han.
Hugo sier at Meiland utgjør både både fjell- og sjøferie for han. Slik sett er Meiland en usedvanlig tilpasset ferieplass for dagens mennesker med mye jag og mas. Roen her borte er det han setter størst pris på.
Hugo liker å trene. Da løper han langs vegen eller så tar han skiene fatt og går skiturer. Birkebeinerrennet har han deltatt i flere ganger. Sist forbedret han sin egen pers med nær 25 minutter. Med samme forbedring i år er 4,5 t innen rekkevidde.
Til helga (2.helga i februar) skal han delta i Oslo skimaraton. Et løp på vel 56 km.
Fra barndommen husker han spesielt fisketurene og leken med andre barn sommertid på Meiland. En gang de kom ned fra Storvannet hadde han lagt seg i gresset for å hvile etter den lange hjemoverturen. Der sovnet han, kun noen hundre meter fra hytta. Da ble det satt i gang en større leteaksjon etter gutten.
Noen år senere husker han – rundt midt på 80-tallet – at de var en 30 talls ungdommer som reiste over til Meiland. Dette var i august, slik at det var begynt å skjømne om kveldene. Oppe med Langvannet husker han de bl.a. lekte gjemsel.
Hugo var ikke den av barna som var ivrigst på fisking. Han forteller at ofte var han mer en liten "utstyrskonge". En som hadde alt mulig rart med seg på turene.
En gang de var på fisketur på fjellet hadde han både Zalo og oppvaskbørste med seg, men fiskestanga hadde han helt glemt av. Den hadde broren Kurt Egil husket på!
Peder Henriksen, onkel til faren Karstein, er den som for han er Mr. Meiland. Minner fra barndommer er kort og godt at Peder alltid var på Meiland da de som barn kom dit med foreldrene. Et glass brus var også noe Peder alltid hadde på lur minnes han.
Hugo ønsker gjerne å lese et intervju med ..... hmm - dette må han tenke litt på sier han til slutt.
Bildene nedenfor er fra sommeren 2011.
Meiland tur & Fritidslag
