Tidligere omtalte Einar, omtalt i Halfdan si historie om storkveita, var en sen vinterdag på Meiland og skulle ut på revejakt. Han gikk på skolen her på Meiland, så han lå titt og ofte over her borte. Nå la han ut åta oppe på bakken over ”kirkeberget” - på oversiden av eiendommene Sørvoll / Grønneng. Hele dette bakkepartiet kalles for øvrig for sommerfjøsbakken.

Idun og Theodor, som var av Stor-Peder folket, skulle nå gjøre Einar et pek. De fylte en sekk med gress og lyng, pakket den godt sammen, og knøt fast et tau i sekken. Tauet var både tynt og langt.

Einar satt vel og lenge på post før det blei ”liv og røre” rundt åta. Men der ser han i måneskinnet at han ”mikkel” kommer sigende gjennom krattet. Einar legger an og skyter. Smellet som nå kommer høres godt nede i bygda og omtales fortsatt, noe denne historia bekrefter.