Tormod og Miriam med hesten Ja, hva het nå den?

På Sand hadde både Mathias og Kastberg hest. Mathias sin var blakk, og jeg husker ikke navnet på den. Kastberg sin var en svart gamp – muligens vallak – og jeg mener den hette Ring. Om vinteren hendte det at Mathias brukte Hesteskyss når de skulle sørover på besøk til noen.
 

Når det gjelder andre hester ”på sørsida”, så mener jeg å ha hørt at Selmer

skal ha hatt en like etter krigen.  Peder (Bekka) skulle også hatt en like 

etter krigen, uten at jeg tør påstå det siste. Det er mulig jeg ”rører” litt her,

men i alle fall en av disse hestene – dersom det var to av dem – skulle være 

en som var overtatt etter tyskerne, og skal ha vært nokså skvetten av seg, 

og nokså spinkel av bygning (Spør Gunvor, hun skulle kunne huske dette!).

I alle fall; Bekka hadde en stor og snill hest på 40-50 – tallet, som jeg vil anta 

var en ”dølehest”. Den het Tora, var rød og med hvit man – en ordentlig 

ABC-hest, for dem som husker de gamle ABC-bøkene – og vi ungene kunne 

”klatre” rundt på den. Da stod den helt urørlig. 

Den fikk også føll en gang, husker jeg, så ”vallaken” til Kastberg var kanskje 

ikke noen vallak likevel! Eller var det kanskje noen av de andre som var 

”synderen”?

Jeg mener at både Tora og føllet ble solgt til Straumfjord.

Når det gjelder Hans sin hest, Blakken (husket ikke navnet), så husker jeg den

godt. En gang traff Sigvald og jeg på den og Ring på Moan, og vi bestemte oss

for å ta en ridetur. Sigvald kjente jo sin egen hest så han hadde ikke noen 

problemer med å komme seg opp på den.

Blakken var også grei nok i starten, men jeg klarte ikke å komme meg opp på

første og andre forsøk. Men da var det også slutt på tålmodigheta til hesten 

til hesten – eller så oppdaget den en sjanse til å slippe unna? I alle fall 

”slo den seg vrang”, så jeg måtte bare kapitulere. Det ble ingen ridetur på meg! 

For øvrig er det mitt inntrykk at de fleste hestene på Meiland var nærmest som

”Pippi-Langstrømpe -hester”; de gikk der mest til pynt største delen av året. 

En episode; Hans Henriksen henta ved fra ”allmenningen”(?) og frakta den 

hjem med båt. Om vinteren transporterte han så veden fra fjæra og opp til

huset. Ser ennå for meg en vinterdag hvor Hans bar en ganske lang, og sikkert 

sikkert ikke helt lett, strange oppover bakken. Underveis måtte han stanse og

puste på. Etter han kom hesten – tomreipa sjølsagt – og tok seg en 

”pust i bakken”, han også, når Hans gjorde det! 

Det var i alle fall ikke dyremishandling!

I gjesteboka skriver hun at begge hestene led en tragisk død. Hun forteller at Mathias sin hest, Ring hadde forvillet seg ut av stallen og inn i hovedfjøset. Her hadde den havnet i en liten gang, trampet gjennom gulvet og ble funnet slik hengende. Hesten ble skadet og derfor skutt inne i fjøset.

Kastberg sin "Kvikken" var ute på beite da den skadet seg i foten. Om det var sårskade eller brudd vites ikke, men hesten hadde i alle tilfelle fått betennelse i foten og Kastberg måtte ta livet av den her ute på beite. Lilla forteller at det var Tordis Irene som fortalte henne at hesten var skadet. 

Det var søndag og Ottar måtte hente Kastberg i forsamlingen ( hun husker ikke hvor). Kastberg måtte da ta den tunge veien opp for å avlive hesten. Dette skjedde i 1958, slik Ottar husker det.

Hesten "Kvikken" med Ottar oppe på høylasset og
Kastberg i full lessing!
Foto fra: Åse Simonsen
 

Takk til
Ole, Lilla Berg, Tordis Irene, Ottar og Åse
for bidrag til historien!
 

Har du supplerende eller ny historie?
Send den inn til oss!