Meiland har som andre plasser mange historier. Noen av historiene blir også til mens man går.
Alle historiene danner i sum Meilandshistoria på godt og ondt.
vi skal på denne siden forsøke å ta vare på disse historiene - de som vi greier å få tak i vel å merke. Her skal vi reinskrive de som fortelles, og her skal vi presentere historier nedtegnet av forskjellige personer. Vi håper flere ser verdien og bidrar med fortellinger. Den største verdien bak arbeidet med å samle historier ligger langt frem i tid. Slik sett er det å ta vare på kulturarven lik vinen - den blir bedre og bedre.
|
Flere fortellinger: |
|
|
|
|
|
"Pøbler på handelstur" |
|
|
”Små pøbler” finnes det alltids på de aller fleste steder, så også på Meiland. Halfdan, Åge, Karstein, Erland og Sigvald var ingen unntak. Mangt og meget ble utstedt av disse - både i skjemt og alvor. Jørgen Nordnes drev ”Bess-Sara” ute på Nordnes. Bess-Sara er den bua som vi den dag i dag kan se der ute på Nesset, noe oppgradert naturlig nok. Her drev Jørgen en butikk, en ekte liten landhandel for Meilandsværinger. Mange var nok de som ble hjulpet av han i strevsomme tider. Jørgen var vant med at når det kom folk fra andre enden av Meiland, Sand og Joasdalen for å handle – ja, da var det som oftest storhandel på gang. Så også denne gang. Jørgen, stram og rank i ryggen, stilte seg opp bak disken og gjorde seg klar til handel. Sigvald hadde ofte vært på handelstur bortom Bess-Sara. Men som oftest hadde han en handelslapp med seg i lomma. Men ikke denne gang. Nei, nå husket han plutselig absolutt alt han hadde fått beskjed om å handle... og enda en god del mer!
Bess-Sara var ingen stor butikk. Ingen store enheter sto i hyllene, nei her gikk alt i løsvekt. Noen gram mel, litt sukker, 50 stk rosiner, 12 stk. svisker, 35 gram potetmel, 2 dl havregryn…etc. etc.. det ble mange, utrulig mange småposer på disken sånn etter hvert. Karstein og Halfdan begynte å ane ka som nå kom til å skje. Ikke skulle de være sist ut av Bess-Sara denne gangen. Det samme tenkte nok Åge og Harald som også var kommet til, for alle begynte å posisjonere seg ved utgangsdøra. Her var det tydelig noka i gjære. Og så kommer det… Det e han Sigvald som føre ordet, det e han som står helt fremst ved disken. Ansikt til ansikt med selveste butikksjefen roper han brått; Kom, no stikk vi! Og ut gjennom døra føyk de alle sammen som om en ”viss kar” var etter dem. Ute av butikken bar det videre over vollen til Sørvoll og videre innover Kvænangen. Historia forteller videre at han Jørgen ikke ga seg før han va like bortmed Storelva… He he .. Ja, de ungan, de ungan!
Tilbake til historiesiden!
|
|
Bessara
Halfdan Isaksen
Meiland tur & Fritidslag
