Ei kveitehistorie 2
Fortalt av Halfdan Isaksen
mars 2010

"Ja maga, vi blåse litt luft i magaen.."

Før Harald Meiland gifta seg med sin Petra, drev han fiske fra hjemgården på Meiland. En høst drev han kveitefiske sammen med han Hans Henriksen. De driftet dag ut og dag inn, lange strevsomme dager, men med liten avkastning på denne driftige innsatsen som ble nedlagt.

Fra nabogården drev også han Idun Isaksen samme kveitefiske. Han hadde Torvik Thorbjørnsen i lag med seg. Disse hadde mer tur denne høsten. De fikk ustanselig gode fangster på linebruket sitt.

Dette plaget disse to driftige karene Harald og Hans. Hvorfor slik ulik fordeling? Hvorfor fikk ikke de kveite, når disse to andre fikk så pass mye? Dette ble til slutt så utålelig at Harald ikke lengre kunne dy seg. Han troppa opp borte hos nabo-kompisene og spurte Idun og Torvik om hvordan det kunne ha seg at de fikk så mye, mens disse to knapt fikk kveite på kveitevadet sitt. Hva var det de gjorde annerledes?

Jo, sa han Idun, det kan vi godt snakke om, men lov først å ikke fortell det videre.

Ja, kan du vel skjønne det, sa han Harald høyt og overbevisende.

Så fortalte Idun; Bruke dåkker maga, seimaga og torskemaga, på vadet dåkkers?

Nei kan du vel skjønne, svarte Harald, for dette hadde han ikke hørt noka om tidligere. Nei, kan tenke meg det, fortsatte Idun. Vi bruker maga vi, sa han og lente seg mot naustdøra samtidig som han liksom speidet laangt utover mot Langgrunn der de hadde satt ut bruket på nytt. Maga, sier han Hans og ser ut som et levanes spørsmålstegn? Ja maga, vi blåse litt luft i magaen, og så bruke vi den som agn.

Det var to undrende sjeler som tok ettermiddag denne dagen.

Seinare på dagen kommer Selmer på land. Han har mye fisk, og disse to, Harald og Hans, får maga hos han Selmer. Mange maga.
På kvelden sees det svak belysning i bua til han Hans. Bua står like på oversia av naustet. Idun gjør seg ikke likare enn at han tusler bortom bua for å se til naboen. Han kommer bortom, og ser gjennom ruta to aktive herrer inne i bua. Da sitter Harald og blåser luft inn i magaen, mens kompisen Hans sitter klar for å knyte igjen. Harald tramper med foten i gulvet som signal for at knytingen kan starte. Han står slik og bivåner det hele før han lattermild ”går” hjem for å slippe å bli oppdaget.

Neste dag er han Harald på butikken til han Gerhart på Haukøya. Her forteller han Harald dette ”nye” med maga som agn. Dette syns han Gerhart hørtes genialt ut, fordi magaen vil jo flyte opp, og kveita ser jo bare opp! Gerhart bestiller likeså godt kveite hos han Harald.

Idun har imellomtia fortalt Torvik hva han hadde sett kvelden før. Hva skulle de nå si, når disse to kom tilbake og ikke har fått uttelling på innsatsen som var nedlagt. Hmm, vi får vente og se, sier Torvik.

Og sant nok. Samme kveld kommer Harald og Hans ned i støa til Idun. Fangsten var som før, bedrøvelig! Brukte dåkker stein, ville Torvik vite? Stein, nei - sier han Hans. Dåkker må jo bruke stein, ellers vil jo ikke magaen søkke, sier de to i kor, nærmest helt oppgitt - høyt og svært overbevisanes. Ja, selfølgelig, svarer både Harald og Hans før de tusler slukøret hjemover.