... er, i tillegg til å bli en historiedatabase, også å kunne bli en pålitelig informasjonskanal for de som har tilhørighet til Meiland. Da kan det være at Meilandssidene blir "viktigere" for personer som bor langt unna, enn for de som ferdes der nesten daglig, fordi informasjonen naturlig nok ofte vil være gammelt nytt og dermed mindre interessant for disse.

For å kunne nå en slik målsetting må de som ferdes der være villig til å dele informasjon med Meilandssidene.

Jaktlaget ledes av personer... som "eier" denne sida. Eierforhold til Meilandssidene har de ikke av forskjellige årsaker. Ingenting å utsette på det. Men jeg mener de åpenbart burde forstå at fellesinteresser, som elgjakt tross alt er, har interesse for ei side som denne. Hvorfor ikke dele informasjonen med grunneierne her på Meilandssidene? Hvorfor ikke ta styring og meddele på deres egen måte?

Meilandssidene ønsker å beklage den negative vinklingen denne saken har fått og tar selvkritikk for dette. I dag er det lettere å se at vi ikke har rett til å bli "snurt" over at jaktlagene ikke ønsket å dele denne informasjonen. Samtidig må jeg også få sagt at å bli tildelt gal informasjon heller ikke bidro til ønsket effekt.

Med dette setter Meilandssidene sluttstrek for årets elgjakt!

Karstein har vært innom og korrigert hans uttalelse om at... det ikke har vært grunneiermøte i Meiland vest. Han sier at han ikke husket at det hadde vært et grunneiermøte for noen år siden, og beklaget det. Han skulle se etter protokollen fra dette møte for å synliggjøre de vedtak som var fattet her. Jeg håper han følger opp dette.

Da det nå er bekreftet at det ikke har vært grunneiermøte for hele Meiland (etter at Meiland er omgjort til jaktfelt) vedrørende elgjakta, blir administreringen av jaktfeltet noe uklar. Meiland jaktfelt har i dag to representanter i Valdstyret, Karstein Henriksen (Meiland vest) og Kjell Johansen (Meiland øst).  Karstein selv sier de har hatt grunneiemøte på vestsiden av elva. Da han representerer alle grunneiere tilhørende "dette området" må en jo spørre om han ble valgt på dette møtet. Dette blir følgelig også gjeldende for Kjell Johansen. Grunneiere på denne siden har  bekreftet at de ikke kjenner til at det er avholdt grunneiermøte.

Valdmøte som var for noen år siden og som Karstein henviser til, formoder jeg ikke har den nødvendige autoritet til å velge grunneiers representanter.

Jakta i år viser at to jaktfelt i bunn og grunn er spill for galleriet. Jaktlagene selv ser det som mindre viktig hvor dyrene blir skutt. Det viktige er at felling, og dermed forvaltning, faktisk skjer og dette skal jaktlagene berømmes for.

Ett annet moment som faktisk krever å bli kommentert er beskyldningene om at Meiland vest ikke får lov til å jakte på østsiden av elva. Dette er alvorlige beskyldninger som jeg faktisk godt kan skjønne at jaktlagene ikke ønsker debattert. Jeg har snakket med en grunneier som avviser en slik holdning og heller ikke kjenner til at en slik "ordre" foreligger.

At enkeltpersoner kan inneha slike holdninger skal man ikke se bort fra. Det kan også være slik at dette er svært berettiget fra hans / hennes ståsted. Men at erfarne jegere, fra to jaktfelt aksepterer dette, tar seg til rette og oppretter jaktfelt på et slikt grunnlag, det er bekymringsfullt! Skal man opprette flere jaktfelter ved neste uenighet?

Dersom man ønsker å opprettholde to jaktfelter, bør grunneierne på hele Meiland bli innkalt til møte hvor dette fastsettes. Grunneierne i hver av disse feltene kan så ha egne møter hvor deres representanter velges på demokratisk vis og hvor regler for forvaltning av både stor- og småvilt i feltene fastsettes.     

Forsøkene fra jaktlederne om hemmelighold, bortforklaring etc... beklaget han og betegner dette som unødvendig. Forklaringen han vil bruke er ubetenksomhet og kommunikasjonssvikt.

Forholdene internt i jaktlagene samt mellom jaktlagene betegner han som særs gode. 

Omstendighetene knyttet til det faktum at Meiland øst felte 3 dyr istedenfor 2 forklarte han greit og i all enkelthet. Oksen ble først felt av Nils. Kua ble felt nærmest parallelt med oksen av Karstein. Med kalven tok det noe lengre tid fordi den først var blitt skadeskutt. Kalven var hele tiden under "kontroll" og man avventet situasjonen noe slik at den skulle roe seg. Etter hvert var det også han som satte dødsskuddet inn i kalven.

  Karstein sier videre at alle grunneiere skal ha fått innkalling til et valdmøte noen år tilbake. Selv var han på dette møtet som ble konstituert og regler for valdet fastsatt. Om det er grunneiere på Meiland som ikke fikk slik innkalling, beklager han dette. For deres oppriktige intensjon var at alle skulle få denne innkallingen. Han hadde ansvaret for å levere ut innkallingen for Meiland Vest. Hvem som hadde tilsvarende ansvar for Meiland øst viste han ikke med sikkerhet.

  Han bekrefter videre at det ikke har vært grunneiermøte på Meiland generelt eller i jaktfeltet Meiland vest spesielt. Han sier videre at Meiland øst selv får svare for seg i dette spørsmålet.

 På spørsmål om hvorfor det i dag er to jaktfelt sier han at Meiland vest har fått beskjed om at de ikke får jakte på østsiden av elva. Hvem som har gitt denne beskjeden ønsker han ikke å gå nærmere inn på. Videre sier han at det ikke foreligger tilsvarende restriksjoner for Meiland øst.

  Til slutt sier han at han personlig mener at to jaktfelt, med særskilte regler, er noe kunstig å ha på Meiland. Dette burde avvikles, men går ikke det så må klarere regler lages. Her kan et grunneiermøte på Meiland være nøkkelen som åpner for dette.

En sunn debatt krever deltakere. Skal debatten føre frem noe sted må de 

impliserte parter vise vilje og interesse for å debattere, fordi det ofte er de som 
sitter på kunnskapen om emnet og dermed også skulle være best skikket til å få 

frem de ”gode” forslagene til endringer / løsninger dersom man skulle ønske dette. 

Jeg tror ikke dagens jaktlag sitt inne med holdninger som gjør at de vil bidra på 
denne måten, dessverre. 

Dagens ordning kan for noen være mer til plage enn til gagn. Dette ser også
jeg,og dette har jaktlagene også fått erfare i år. Derfor ønskes en slik debatt
spesielt velkommen her på Meilandssidene. En levende debatt er demokratiets beste
redskap og, ikke minst, sikreste kort for å få frem gode fellesskapsløsninger.
Det har imidlertid vært sånn at åpenhet og innspill utenifra ikke alltid er blitt mottatt
med ”glede” av jaktlaget på Meiland. Derfor kan det være lurt å tone ned
forventningene av hva en slik debatt kan bringe med seg. Sagt med reine ord så
har ikke åpenhet og ønske om medvirkning fra grunneierne vært meilandsjegernes
høyeste ønske i alle disse 26 årene denne jakta har pågått.

Ett problem som alltid har vært knyttet til elgjakta på Meiland er hvordan regler 
skal lages og hvordan de skal praktiseres. Hvem skal lage grunneierregler som skal 
være gjeldende og hvem skal påse at disse reglene blir fulgt. Med andre ord 
"bukken passe havresekken" problematikken. I neste omgang er spørsmålet om 
hvordan sørge for at disse reglene blir lovlig vedtatt. 

Tidligere er det påvist feilaktige tolkninger (praktisering) av dagjeldende regelverk. 
Dette fikk ingen konsekvenser, man valgte bare å ”dure på” videre som om 
ingenting hadde skjedd.

I dag praktiseres også ett regelverk. Hvem har laget disse? Hvem har godkjent
disse? Er de lovlig fattet av grunneierne på Meiland, og har ALLE grunneiere fått
disse tilsendt? Jeg frykter for at flere av disse spørsmålene ikke kan besvares
med fullgode svar. Og enda verre, det finnes mange flere spørsmål knyttet til
dette temaet som heller ikke vil gi fullgode svar med dagens forvaltningsregime,
og det er bekymringsfullt.

Holdning til grunneiere og forvaltning

Årets jakt viste til fulle at tidligere holdninger har gått i arv. Når usikkerheten tar 
overhånd, er man likevel villig til å agere på en slik måte at en selv drar nytte av 
det. Så sjekker man heller i ettertid. Det får bære eller briste. Det er ikke så nøye
med hva grunneier måtte mene!

Å selv velge på hvilken måte informasjon skal nå ut til grunneierne på er en rett 
jaktleder har, og må respekteres. Men å ta i bruk bløff, å gi munnkurv til andre, 
etc.. det kan og skal ikke aksepteres. Hvorfor, jaktledere, er dette nødvendig?

Holdning til jakt

Årets jakt viser at det å løsne skudd kan være for enkelt. Det er et stort ansvar

å ivareta hensynet til human jakt, når man først bestemmer seg for å trykke på 
avtrekkeren. Dette punktet alene burde fremtvinge en etisk gjennomgang internt i 
begge jaktlagene. Hvem kan med 100% sikkerhet se at ens eget skudd ikke traff 
dyret en siktet på?

Videre kan en spørre seg om hvordan samarbeide mellom jaktlagene var før, 
under og etter jakta. Påvirker et skjult konkurranseforhold klimaet i begge jaktlagene?
Hadde man evne og vilje til å bistå hverandre hele vegen, eller gav jaktlederne 
munnkurv, innførte de begrensninger på radiosambandet, eller lignende med den 
hensiktå ikke bistå det andre laget? Er samarbeidet jaktlagene imellom sterkere og 
båndene tettere nå etter jakta enn før jakta startet, og eventuelt hvorfor?

Alternativt og kanskje likeså greit; Ta debatten flere skritt videre med å gi 

ens egen konstruktive forslag til forandring som Kjell Ivar så betimelig etterspør i 
gjesteboka. Å argumentere for å opprettholde dagens forvaltningsregime kan heller 
ikke undertegnede se er den mest hensiktsmessige måten for å opprettholde et 
optimalt fremtidige elgjakttilbud til våre etterkommere. 

Hva som er etter mitt syn "en mer hensiktsmessig måte" får jeg heller komme 
tilbake til. Men at jaktområdet ikke er større enn at et jaktlag burde greie jobben,

hersker det liten tvil om.  

Hva tør du å mene?

Elgjakta på Meiland er startet. Jegerne opplyser om at mange 

dyr er observert, og videre om trivelige døgn på hyttene. Meilandssidene 

har vært i kontakt med begge jaktlederne på de to valdene og fått en liten  

stemningsrapport fra begge. Meiland øst som det ene valdet kalles.. 

..går fra Storelva i vest til området rundt Jenslivannet i øst. Dette valdet inkluderer 

bl.a. eiendommene Solstad, Elvelund, Slettland, Sand og Joasdalen nede på selve Meiland. 

Dette jaktlaget består i år av Kjell Johansen (jaktleder), Nils Jakobsen og Karstein Henriksen.

Meiland vest, som angår området vest for Storelva (mot Skjervøy), består i år av jaktleder

Øyvind Isaksen, Kurt Henriksen, Charles Henriksen, Arnt Inge Isaksen og Roald Isaksen.

Begge valdene har fått tildelt to dyr, ett valgfritt og en kalv. Meiland øst melder om

mange observasjoner av dyr disse dagene. Vi snakker om en 12 - 15 observasjoner.

Noen av dyrene er nok registrert flere ganger, men kua med to kalver er nok en enkelt

observasjon. Ku med en kalv er registrert 3-4 ganger i tillegg til oksene som og er 

sett. Jaktleder poengterer derfor at årsaken til at det fortsatt ikke er skutt dyr 

ikke er dyrenes og føreforholdenes skyld, men mer jegerne.. fordi det ikke har vært mangel

på sjanser.

Meiland Vest melder om færre dyre observasjoner, men regner med at dyrene etter hvert vil

trekke over elva og videre vestover.

Begge jaktlagene planlegger å dra over til helga. Til meilandssidene sier begge jaktlederne at

andre brukere av Meiland ikke behøver å ta store hensyn til deres jakt. De er observante og 

innstilt på å vise hensyn til både rypejegere, bærplukkere og andre som måtte ønske å bruke

naturen der borte, også nå under jakta. Lederen for vald vest sier videre at de hadde 

reagert ett tidligere år, fordi de antok at lederen for vald øst hadde sendt rypejegere over til 

vald vest, men at dette tross alt ikke var av vesentlig betydning for deres jakt. Derfor hadde

de bestemt seg for at dette temaet ikke skulle være noen kime til forargelse.

Kjøttet i begge valdene deles 50/50 mellom jaktlaget og grunneierne. Ved partering og 

deling er begge parter representert, og alle grunneiere kan delta ifølge jaktlederne.

Meiland øst lovet oss filmsnutt og bilder fra jakt, partering og deling. Dette ble glemt tatt 

opp med Meiland vest, men vi håper de ser denne oppfordringen og sender oss bidrag i løpet

av høsten. Vi sier bare tvi, tvi...

Meilandssidene ønsker

God jakt!