Solstad

Eiendommen ble i 1917 utskilt fra Sand til Nils Peder og Josefine Jakobsen.
Det første huset på Solstad ble oppført av Nils Peder sannsynligvis rundt 1917. Snekker antar man var Morten Mortensen. Huset ble brent av tyskerne.

Etter evakueringa til Malangen i 1945, sen vår eller tidlig sommer, kommer familien tilbake til Meiland. De største guttene er ikke med. Ei "bårdsstue" reises denne sommeren nedenfor bakken der hvor dagens hytte står, og her bor de 1-2 år. Ei lita stue med 2 rom.

I 1947 blir et nytt bygg oppført oppe på bakken. Nils Martin, Selmer og Tyldum var snekkere som da stod for bygginga. Dette huset ble i 1964 flyttet til Skjervøy og er i dag fortsatt bolig til Alf og Henriethe.

Historien om Hilbert-Sigfred som døde i fjæra som 2-åring.

Skolen på Meiland stod opprinnelig på denne eiendommen. Etter krigen ble skolebrakka satt opp igjen, men ikke på samme tomta. Nå ble den satt opp nærmere Storelva.
Den gamle skoletomta, som var utskilt i 1907, ble nå byttet mot eiendommen ”stranden”, som i dag eies av Nils og Ragnhild Jakobsen. Skoletomta var da i Ragnar Olsen sin eie. Han hadde fått den av Skjervøy kommune.  

Posten på Meiland ble bestyrt av Nils Peder Jakobsen og senere av sønnen Alf Isak Jakobsen.  Da Alf overtok ekspedisjon, og senere ble postbud på Skjervøy, ble Henriethe poståpner på Meiland. Hennes medhjelper var da Sverre Johansen som nå måtte håndtere iland- og ombordføring.

Det ble på 50 tallet også bygget en landingsvår nede i støa her.
Harald Meiland, Jakka, mfl.. reparert denne i ny og ne. Enda fortelles det om "børa" som ble håndtert der.
Ole Engen (far til Arvid Engen på Skjervøy) var arbeidsleder. Ole var også arbeidsleder for småbruene som ble satt opp bortover mot sand. Vi snakker nå om årene -56/57.
 

Nær Drukning
Alf og Arthur holdt på drukne i fjæra på Solstad. Båten, en stor spissbåt, gikk rundt under landing og havnet over begge to. Her lå begge mellom sanden og tofta i flomålet. Jan-Petter Johansen var på Solstad. Henriethe registrerer at Petter legger på sprang ned til fjæra. Andre barn sprang også etter. Petter kom til og får tak under rekka på båten, slik at de klarer å løfte båten opp. Petter fikk ei klokke som belønning for rask og klok inngripen.

Nært oppbrent
Barna lekte med ilden nede ved naustet. Nils R Jakobsen gikk inn i naustet med ilden tent på en pinne. Her roter han med pinnen i en boks  som viser seg å inneholde brannfarlig materiale. Boksen tar fyr. Kjell Asbjørn Johansen kommer løpende inn i naustet for å bistå "kompisen". Han jager de andre barna ut, og stiller seg selv opp og klar for å sparke boksen ut av naustet. De andre barna stiller seg i døråpningen for å bivåne det hele. Han roper " her kommer", og så sparker han det han er kar for med det resultat at han treffer Nils som står i døråpningen. Nils får flytende brennstoff over hele seg og står i livsfare. Kjell reagerer kjapt, tar tak i gutten og rykker han med seg ned til flomålet og kaster gutten uti. Blaut og forbrent kommer guttene slukøret opp fra fjæra denne dagen. Det vites ikke om det ble utdelt klokke denne gangen.